Fra 

arkivet: 

Baseprofilen 

Frank

Denne saken er hentet fra arkivet og er et godt eksempel på det solide arbeidet og det gode miljøet vi har hatt gjennom årene. Historier som denne er fine å hente frem igjen. Både for å vise kontinuiteten på basen og for å gi nye ansatte et innblikk i hverdagen hos oss.

Jeg har jobbet for Saga Fjordbase siden mars 2001, forteller Frank Solheim (55). Før den tid var han på verftet i 10 år, men karrieren startet på basen enda tidligere – med Fjord Base AS som oppdragsgiver. Her er et veldig godt arbeidsmiljø, og mange kjekke kollegaer presiserer Frank. Det er grunnen til at jeg fremdeles er her. Kran- og maskinføreren som har vokst opp på Solheim i Florø, har en bred bakgrunn, og har fagbrev både som yrkessjåfør og i kranfaget.

Variasjon og utfordringer
På basen finner en Frank mest høyt til værs, i en av de høye kranene. Når det er behov for det kjører han både trekkvogn og truck - og tar gjerne en økt på kontoret. Jeg er som poteten, kan brukes til alt, smiler han fornøyd. Det er aldri en dag som er lik her, og jeg sette pris på litt utfordringer. Det blir mest lossing av rør og containere, men den siste tiden har vi også flyttet på vindturbinene, som er fraktet til Hennøy Vindpark. Det var utfordrende presisjonskjøring – og en litt annerledes jobb. Det liker jeg.

Vi har fantastiske arbeidsgivere, og jeg håper at de unge ser at dette er en god arbeidsplass å satse på!

HMS viktigst
Frank skryter av arbeidsplassen sin, som alltid har HMS i høysetet. Sikkerheten er det viktigste vi jobber med, og det er avgjørende for at folk skal holde seg friske i en hektisk hverdag, med store maskiner i aktivitet. Vi skal være friskere når vi går hjem, enn når vi går til jobb, mener kranføreren. Saga Fjordbase er flinke på både sikkerhet og vedlikehold, og hver 14. dag har vi grundig kontroll av bom og wirene. De faste installasjonene blir jevnlig kontrollert av de på verkstedet, mens vi kranførerne er med på kontrollen av wire og bom.

Fantastisk arbeidsplass
Kranføreren setter pris på at de ansatte får være med på både kontroller og ikke minst blir involvert når rutiner skal endres eller nytt utstyr skal kjøpes inn. Det er stort sett vi som vet hvor skoen trykker – og da er det flott at vi blir tatt med på råd. Vi har fantastiske arbeidsgivere, og jeg håper at de unge ser at dette er en god arbeidsplass å satse på. Selv møter Frank gjerne på jobb i god tid før arbeidsdagen starter, for å få oversikt over hva som har blitt gjort, og hva som står på planen for dagen.

Økende aktivitet
Aktiviteten på basen er økende på grunn av all aktiviteten vest for Florø. Derfor blir det stadig flere folk tilsatt og etter nyttår får vi ny vaktordning, smiler Frank fornøyd. I dag har vi vakt i en uke hver 4. uke, fra 2020 blir det hver 5. uke. Hvert vaktlag består av en koordinator, en fører av trekkvogn, en truckfører og en kranfører, og så leier vi inn folk fra Florelandet Transport Arbeiderforening. Når en har vakt må en regne med å stille på jobb på kveldstid og i helgene.

Sikkerheten er det viktigste vi jobber med, og det er avgjørende for at folk skal holde seg friske i en hektisk hverdag, med store maskiner i aktivitet

Utenrikstjeneste for NATO
Frank har i tillegg til å jobbe på verftet og basen i Florø, vært 16 måneder i NATO sin utenrikstjeneste. Det var en kamerat som anbefalte det, og jeg tenkte hvorfor ikke. Frank reiste til det krigsherja Bosnia, og jobba som sjåfør i både buss, lastebil og ambulanse. Selv om krigen var slutt da jeg var der i siste halvdel av 90-tallet, så var det mye å passe på. Ikke minst minene var en stor utfordring. Han jobba først og fremst med å få fram forsyninger til folk, og med å transportere folk.

Ferie i Asia
Det var i utenlandstjenesten han fikk sansen for å reise, forteller han. I friperiodene i Bosnia ble det ofte turer til Asia, og siden 1996 har Thailand blitt det faste feriemålet. Det var der jeg traff kona mi, og vi reiser fast sydover til sol og varme 2 ganger for året. Ellers er det fisketurer i Svardalen som er den store hobbyen. Da er det fisking fra land og stor spenning om en klarer å få laksen på kroken. Til hverdags blir det oppfølging på fotballtrening og andre fritidsaktivitet for sønnen i huset. Det er alltid noe å finne på, smiler en godt fornøyd kranfører.

Tekst: Anita Øygard, A til Å Grafisk Design og Media